Kampsystemet

Hærkamp

kunsten å slå… bare ikke så hardt!

Mulig du har sett oss på et marked, et arrangement eller bare gått forbi oss når vi har hatt trening. Da er det ikke sikkert du har helt oversikt over nøyaktig hva vi gjør!
Vi snakker om hærkamp, blankvåpenføring… eller ofte bare sies det at vi slåss – men hva betyr egentlig det?

Hærkamp er kort sagt et relativt lett regelsett som lar personer som ønsker, å bruke diverse kutt, stikk og prosjektilvåpen mot hverandre på en relativt trygg måte. Deltakere ønsker å slå hverandre ut av hver øvelse med å “markere”/slå motstanderen med sitt gitte våpen.

______________________________ ______________________________

Reglene i seg selv er løsere enn offside i fotball, siden sporten ikke har noe offisielt internasjonalt organ eller felles harde regler. De fleste klubbene har derimot på tvers av landegrenser klart å samkjøre ganske mye:

Det er ikke lov til å slå i hodet (som hovedregel! Med spesielle avtaler mellom utøvere som begge bruker god hodebeskyttelse, kan det gjøres unntak).

• Hvis man treffer en annen deltaker i hodet, er man selv ute.

• Hver deltaker har i hovedsak 1 liv (som kanonball). Dvs. at hvis man mottar et  treff til kroppen, vil man være ute av “runden”.

Aksepterte treffsoner er:

• Ut til men ikke inkludert Albue/underarm/hender.

• Opp til, men ikke inkludert hals og hode.

• Ned til, men ikke inkludert knær, legger eller føtter.

Innenfor systemet kan man bruke omentrent alle slags våpen. Sverd, spyd, dolk, økser for en og to hender, buer, hallberder… listen går og går! Det har til og med vært brukt en historisk spade!

Den uniforme regelen er at Stålet på våpenet “dreper”.
Spyd som er laget for å stikke, må stikke og ikke slå med som et sverd.

Den eneste typen våpen vi ikke bruker, vil være blunte slagvåpen i metall (f.eks Krigshammer). De ble laget for å knuse med styrke og høy vekt, og vi kan derfor ikke ha en “blank” (blunt/ uten skarp egg) versjon av dem. Naturligvis har vi funnet en måte rundt dette, så det har blitt laget hammere i gummi, som brukes av noen utøvere for å prøve ut kampstiler.


Hærkamp har et visst historisk element over seg, men kan ikke nødvendigvis kalles “historisk korrekt”. Vi bruker de kildene vi har på å bli god med de gitte våpnene, men systemet er laget sånn at man kan slåss naken.

Alle treff må være harde nok til at den som får dem, skal føle treffet, men ikke så hardt at de får vondt. Som man kan tenke seg er dette tidvis vanskelig, når det er mye bevegelse, så blåmerker, rifter i huden og ved utrolig sjeldenhet mindre brudd er ikke uvanlig.

I vår erfaring er de fleste skadene selvpåført, i form av å tråkke over og vrikke ankelen.

Hærkamp og Reenactment

Hærkamp er noe som de fleste dager i året skjer i samme klærne vi drar på joggetur eller på treningssenter i, men vi liker å pynte oss også!

Hånd i hånd med den moderne måten å bruke et eldgammelt kampsystem, driver vi også på med reenactment, eller historisk gjenskapning.
Vi dykker inn i bilder, tekster, statuer og arkeologiske funn fra siste halvdel av 1200-tallet og gjør vårt beste i å bringe til live klærne, rustningen, våpen og dagligdagse gjenstander.

Vi syr, jobber med lær, metall og tre for så å reise rundt på marked (noen ganger rundt i europa), for å delta på eventer med entusiaster fra andre land!
Det kan være lett å tro at vi driver med en form for rollespill eller trer inn i en karakter når vi tar på oss “kostymene”, men det stemmer ikke helt.
For de fleste av oss er det en opplevelse å prøve utstyr og klær for å kunne sette oss inn i et tankesett og virkeligheten til mennesker som døde for for 800 år siden.

Det er ikke så mye et kostyme, som det er en helt vanlig klesdrakt – Noen bruker bunad på 17. Mai og i bryllup, vi bruker middelalderklær når det er tid for det!

Som klubb blir vi ofte leid inn av diverse aktører som arrangerer noe. Vi er ofte på skoler for å lære unge om en viktig del av norsk historie, men på en måte som er letter å engasjere seg i.
Museer som har utstillinger som er sentrert rundt middelalder kan også ønske en mer livlig installasjon som underholder de besøkende.
Det har blitt flere forskjellige festivaler som bruker oss for å hjelpe til med å skape stemning blant deltakerne og gi noe ekstra å se på.
Vi har også vært med på både filminnspillinger, serier og på program som NRK sitt Newton.

_______________________________ ______________________________

Du synes kanskje vi ser rare ut! I ull med sterke farger og et uvanlig hodeplagg, men tro meg: En varm sommerdag i lette linklær eller en kald vinterkveld i flere lag tykk varm ull, så vil også du skjønne at noen ting kanskje var bedre før!